Nest siste og siste dagen – Dag 12 og 13, 2/3 august

Elin

Jeg var trøtt i dag morges, så husker ikke så godt hva som skjedde. Mistet i alle fall vannflasken min ett sted før lunsj. Vi satt opp et stort reinsdyrhorn til Mosen på stien, håper de ser det (og den dukket opp på TV).

Drakk kaffe til lunsj, så gikk det fortere. Vi fikk offroade de siste 4 km til Treriksrøysa.

Skulle sette opp teltet i Malle nasjonalpark, med det er visst en «strikt national park». Så det eneste som  er lov er å gå på stien som er laget.

Vi tok turen til treriksøysa der Norge, Sverige og Finland møtes. De holdt på å malen den. De som malte den hadde sommerjobb med å male alle merkingene langs Sverige – Norge.

Dagen etter var det klart for siste etappe. Vi valgte å gå gjennom Malla i Finland. Spesielt å gå et sted der det ikke er lov å gå utenom stien. Var mye folk på stiene, vi var definitivt på vei til sivilisasjonen. Siste natten sov vi nesten rett ved veien før vi ble hentet og kjørt tilbake til Norge. Vi gleder oss til neste års vandring!

Gappohytta – dag 11, 1 august

Kristina

I dag har vi fått bra langt. I følge DNT merking ble det ca 17 km. Blitt mer folksomt, har en følelse av at det har noe med Monsen å gjøre. I dag sover de der vi sov i går.

Vi gikk opp 300 høydemeter i dag, kjentes godt i leggen! Rett bak oss gikk det 5 personer, viste seg å være 5 tyskere.

Vi byttet på å gå fremst. De gikk til Gappohytta, vi gikk forbi og satt teltet et stykke unna hytta. Det begynte å tordne og lynet, noe jeg ikke er så veldig glad for.

Men nå skal vi prøve å sove, natta!

Rosta- Dag 10, 31 juli

Elin

Kristina sov ute i natt, men jeg satt opp teltet kl 01.00 for å få rømt fra myggen. Best å ha myggnett. Våknet litt før 8 og tok litt tid med havregrøten. Varmt og sol i dag.

Møtte ei rypemor med 5 unger. De var ikke mye redde og lot oss ta bilder og se på dem lenge, helt til myggen fikk oss til å gå videre.

Gikk til Rostahytta (ca 8 km) før pausen. Var supervarmt så vi badet i Rostaelva. Fikk litt dekning i dalen på mobilen, så vi fikk litt oppdatering fra omverdenen. Det var mye folk på Rostahytta som forberedte seg på at Monsen skulle komme forbi. Vi snakket også med en som var med å koordinerte tv-sendingene, mange som var i sving med forskjellige oppgaver. Kristina prøvde å finne en geocache, men det var dessverre bygget noe nytt, så den var nok borte.

 

Gikk noen km til opp i fjellet etter sen lunsj og overnattet der. Ble et bad nr 2, men det var et kvikt et. Vannet var en del kaldere her. Det ble så mat og avslapping.

Nå er det natt!

Dag 9, 30.juli

Kristina

I natt skulle vi prøve å sove ute under åpen himmel. Det var noen skumle skyer i sikte, men de så ut til å dra en annen vei (på fjellet har en god utsikt mot alle kanter). Rundt fire startet det å regne. Teltet lå klart i tilfelle, og det var bare å hive seg rundt å få det opp. Vi har god øvelse i å få det raskt opp, så tok oss bare noen få minutter. Regnet var bare en liten byge, så den var nesten over før den begynte. Selv om regnet var over for denne gang, la vi oss i teltet. Ikke noe vits å risikere  å få soveposene våte (jeg har dunpose, så det er kjedelig å få den våt.

Vi sov til ca 8 før vi begynte morgenrutinene. Først setter vi på kjelen med vann , for så å pakke det som er i teltet og kaste det ut. Når vannet koker tar vi kjelen og heller varmt vann over havregrøten. Den får stå litt og da bruker vi tiden på å pakke mer. Havregrøten spises så. Jeg er alltid ferdig før Elin og rekker å strekke meg litt på liggeunderlaget før jeg vasker matskålen. Til slutt snører vi skoene og legger ut på dagens etappe.

I dag ble første pause på Dærtahytta der vi hang opp vår siste «Monsen kommer» plakat. Elin prøvde å fiske, men det ble dessverre bare knekkebrød til lunsj.

Vi gikk så videre oppover på fjellet, fra 700 til 1000 moh. Etter 800 meter måtte jeg finne en geocache som lå 260 meter utenfor stien. Fant cachen på gode koordinater. Var bare funnet en annen gang i år, så det er ikke så ofte det vandrer geocachere her.

V kom inn i et steinete terreng, og da var det bare å holde balansen. Heldigvis blåste det ikke like mye som dagen før. Det var bare fire andre vi møtte på dagens etappe, og de ar i samme følge. Det varierer på hvor mange vi møter på en dag. I morgen kommer vi til en hytte som Monsen kommer på i over i morgen. Så vi er spent på hvor mange vi møter på der.

Nå skal vi prøve å sove under åpen himmel igjen. Krysser fingrene for at det ikke blir regn, natta!

Dærta – Dag 8, 29.juli

Campen forlot vi rundt halv 10 i sterk vind. Følget vårt skulle nå dra mot sivilisasjonen, så vi fikk sagt ha det til de før vi la i vei videre i vår retning.

Varmt var det i dag og, men heldigvis hjalp vinden til. Trøtte var vi, og bena ar slitne etter gårsdagens etappe.

 

På stien så vi reinsdyr, en alene og en med kalv. Heiloen følger trofast etter med sine karakteristiske lyder.

Vi valgte å ikke sette opp teltet og la oss under åpen himmel. Vi spise en fisk til kveldsnack og la oss til å sove.

Svette! Dag 7, 28/7

Kristina

Vi tok med oss Frey den firbente og mine foreldre og dro i vei over fjellet i retning Dærtahytta. Dagens etappe startet rett på en kjempe stigning, 200 meter opp på 1 km.

Sola hadde allerede varmet luften opp, så det var varmt å gå oppover.Vi så sannsynligvis en snøugle under pausen. 

Vi gikk i et flott terreng og fikk nydelig utsikt på vei ned igjen fra fjellet. Nå leirer vi ved ei elv ved fotenden av nedstigningen på 700 moh. Det ble et bad i elva på alle når vi kom fram.

Kristina dro på en lengre fisketur langs elva, men den ville ikke bite på.

 

Nå er det natta!

Lyse dager – Dag 6, 27/7

Her i nord er det fremdeles lyst hele døgnet! Solen står opp før hanen galer, og når klokken nærmer seg 7 er det allerede teltet en stor sauna.

Så de dagene det er fint vær, er vi oppe tidlig, slik som i dag.

Målet i dag var Dividalshytta. Vi hadde avtalt å møte foreldrene til Elin. Dette var planlagt før turen, og ettersom vi ikke har hatt og ikke har telefondekning er det spennende å se om vi har avtalt riktig.

Det var en lett start på dagen, stien gikk rett frem og humøret var på topp. Selv myggen lå å sov i varmen. Vi fikk se noen flotte fosser på veien før vi kom inn i tette busker, men som til slutt førte oss til en vakker furuskog. Denne skogen er en av hovedgrunnene til at Dividalen er en nasjonalparken. Den ble opprettet i 1971. Det finnes rester av trær som har vokst her for 1500 år siden. For oss minnet denne plassen om tiden vi gikk på Pasvik folkehøgskole. For i furuskogene i Pasvik hadde vi mange fine turer. I Dividalen er det mange arter som er rødlistet, siden de lever av de gamle råtne trærne.

Kilometerne gikk fort unna i dag inntil oppoverbakkene startet! Det var nesten 200 høydemeter «rett opp». Vi så det siste av furuskogen før de verste bakkene begynte. Elin føk oppover, mens jeg gikk i skilpaddemodus. Det vil si jevn og rolig rytme, «en stav, et ben, en stav..». Jeg tok igjen Elin flere ganger når hun hadde pause, det minnet om «haren og skilpadde». Utenom at vi delte seieren på toppen.

Nå kunne vi kjøle oss ned i elven og sløve i skyggen fram til foreldrene til Elin skulle komme. Vi merker hvor avhengig vi egentlig er av mobilen i dagens samfunn mye. Det var 6 dager siden vi sist hadde hatt kontakt med de.

Utover ettermiddagen hørte vi kjente stemmer, og der kom det to personer og en firebent en. De hadde med bursdagsgave, sjokolade, kaffe og øl! Vi ble sittende i mange timer utover kvelden, og fikk se den flotte solnedgangen.

I morgen skal de være med på turen videre, og gjett hva, da skal i opp 500 (!) høydemeter. Blir vår første etappe der vi kommer over 1000 moh på denne turen.

God natt!

Hipp hipp hurra! Dag 5, 26 juli

Kristina

Kaken manglet, men med lys og flagg ble det likevel en liten bursdagsfeiring for Elin. Selv om det ikke var så lett å overraske noen når lever sammen i ett lite telt på få kvm, fikk jeg sneket det på plass i ytterteltet. Det ble bursdagssang og burssdagshavregryn. Ble nok et par ekstra sjokoladebiter oppi.

I dag hadde vi planer om å gjøre noe spennende. Til nå har vi fulgt DNT sine røde merker. Selv om det er veldig behagelig å slippe å tenke så mye på navigering, er det ekstra spenning i å finne fram på egen hånd. I tillegg var det meldt veldig varmt vær, og da ville vi heller holde oss oppe på fjellet. Etter 1 times vandring fikk Elin lyst å se om det var noen som ville bite på kroken i elva. Og gjett hva! Etter kort tid var allerede to flotte røyer dratt på land. De ble til en god bursdagslunsj, noe som smakte et par hakk bedre enn harde knekkebrød.

Ved en idyllisk elv fant vi den perfekte leirplassen. Vi fyrte opp bål og koste oss med hver vår bok før vi gikk å la oss.

Sovehjerte – Dag 4, 25 juli

Elin

Sov lenge i dag, jeg sov over 12 timer!! Gikk til Voumahytta, og der hang vi opp flere Monsen plakater og lunsja i området.

Møtte på en fra biologistudiet mitt utenfor hytta. Så vi valgte å teltet med Vouma vannet og fiske der sammen med han. Ble tre røyer på oss + en liten som jeg slapp ut igjen.

Det regnet godt under fiskingen, så til slutt rømte vi inn i teltet. Regnet en god stund, men nå er det på godsiden igjen. Så vi fikk laget oss et bål og stekt fisken til kveldsmat. Masse fugler her, spesielt mye av måker og Tjuvjo. Tjuvjoen er ikke spesielt flau heller, og flyr tett inn på oss opptil flere ganger.

Natta.

 

 

Oppoverbakker? – Dag 3, 24 juli

Kristina

I dag hadde vi sett på kartet og det så ut som det skulle være veldig mye oppover, nå skulle vi opp på nesten 1000 moh! Vi pakket sammen campen og dro avgårde sånn i 9 tiden. Etter å ha gått en liten stund tok mannen og hunden oss igjen og havnet raskt langt foran oss. Han klarte å berolige oss litt med at det ikke var så bratt som vi fryktet. Men er det en ting vi har lært på våre turer, er det aldri å høre på andre som sier at «det er ikke så bratt», «dere nærmere dere, hytta er bare rett borti der» o.s.v. Vi skjønner at andre mener godt, og vi gjør det ofte selv, men for psyken sin skyld har vi begynt å tenke at det alltid er tyngre enn det andre sier. Heldigvis var det ikke så ille som vi fryktet, men heller ikke så lett som mannen fikk det til å høres ut. Det var mye oppover, bare at det var over et langt strekke. Terrenget forandret seg fra bjørketrær til fjellandskap med mye stein. Det begynte å regnet litt, men varte vel like lenge som det tok oss å ta på regntøy og regntrekk på sekken.

Under pausen klarte Elin å sette seg rett i en god klump med reinbæsj, det er mange farer som lurer på fjellet! Vi har enda ikke sett rein, men det er ikke tvil om at det har godt en del oppi fjellet her.

Området vi er inni nå heter Dividalen. Divi betyr oversatt «runde fjell», og det har vi allerede sett noen av.

God natt.